Fødselspermisjonen, mine 14 høyst ufortjente men betalte fridager, har blitt solgt til høystbydende.
Den uken jeg var borte benyttet min nærmeste overordnede til å si opp sin stilling. Offisielt er det ikke noe dramatisk med dette. Han har bare funnet grønnere gress et annet sted, men vi som vet bedre var litt overasket over at det gikk så fort som det gikk.
Hva dette betyr for meg aner jeg ikke, men jeg har noen mistanker. Uansett så gjenstår det å se.
Vi skal ha et årsoppgjør for 2004 i havn. Flere sjefer har sagt opp siden jul og revisorene har en helt egen mening om hvordan ting skal foregå.
Resultat:
Telefon fra Sjef-på-oppsigelse: «Hva skal du ha for å utsette siste permisjonsuken din til vi er ferdig med årsoppgjøret?»
Etter å ha konferert med fruen kom vi frem til at siden hun klarer seg fint alene så er det bare greit at vi tar en betalt friuke i mai f.eks og når vi får ektra penger for å gjøre det slik i tilleg så er det bare å slå til.
De praktiske konsekvensene er minimale. Det eneste jeg ser her og nå er at arbeidet med mitt nye hjem går litt treigere enn jeg håpet, men det får stå sin prøve.
Nurket later til å være nocturn, noe som passer meg midt i der-du-vet. Jeg trenger mer søvn, men kompenserer med kaffe så lenge magen fixer det.
Det er sol og blå himmel ute. Tror jeg går en lang spasertur i lunsjen.