kronologien i mine grønsj 1991-poster er så som så. Dessuten så oppstår de som mange små fragmenter, ofte bare stikkord jeg har skriblet ned når jeg kom på dem, som jeg skriver sammen til en eller flere historier etterhvert som jeg husker hvordan de hører sammen. I dag kommer derfor historien om hvordan oppgjøret med husverten min på høyden kom i stand.
Denne hører kronologisk inn mellom posten fra 14. oktober og posten fra 20. November i fjor
Jeg har bodd i Bergen i underkant av en måned og er allerede på jakt etter et annet sted å bo. Foruten ereksjonsforbudet som jeg ikke klarer å ta alvorlig selv om det irriterer meg kraftig og det faktum at politiet allerede har vært på døren for å spørre meg ut om mine naboer, så har jeg i tillegg en mistanke om at husverten låser seg inn på hybelen min når jeg er på universitetet.
Jeg bruker et gammelt detektiv-bok-triks og stikker et spillkort inn mellom dørkarmen og døren for å se om det er borte når jeg kommer hjem. Det er det.
Hva er det som er så interessant med meg og kottet mitt at fyren må låse seg inn i tide og utide? Er det vinflaskene på øverste hylle i skapet. Flittig samlet inn igjennom flere år på biltur i Danmark og Tyskland? Er det platesamlingen min? Sniker han seg til å høre på min sjeldne Bill Monroe-plate. Eller kanskje «Bever» på gul vinyl? Jeg fatter det ikke.
Etter å ha funnet spillkortet på gulvet flere dager på rad så er det ingen vei utenom konfrontasjon.
Jeg venter med døren åpen til jeg ser ham er på vei ned trappen.
-Får jeg et ord med deg? spør jeg på en høflig og dannet måte.
-Selvfølgelig! svarer han like blid
– er det du som låser deg inn på hybelen min om dagene? spør jeg.
Det er best å være på den sikre siden og gå forsiktig frem. Det kunne jo være en av mine kriminelle bofeller som hadde sneket seg til en masternøkkel.
Jeg ser at ørene hans blir en anelse rødere og han flakker med blikket. Det var blink på første forsøk .
-eh, jaa sier han, og jeg ser at han har lyst til å spør meg hvordan jeg har funnet det ut, men han spør ikke. Antageligvis ser han at det spørsmålet ikke ville blidgjøre meg noe særlig, og det har han rett i.
Jeg hever det ene øyenbrynet og ser spørrende på ham. Han forstår at jeg forventer en forklaring. Han er glupere
– Jeg bare sjekket om du hadde for mye varme på. sier han.
Jeg kjenner at det begynner å ryke sikringer inne i hodet mitt. Jeg leier rommet til en latterlig høy pris fordi det ligger så sentralt. Leien er inkludert strøm. Han låser seg altså inn på rommet mitt to ganger om dagen for å skru av og på varmen. Jeg rister på hodet og puster dypt.
-Jeg vil ikke at du låser deg inn uten å ha gitt meg beskjed på forhånd, og jeg vil være til stede når du gjør det. Dessuten så vil du i kveld få en skriftlig oppsigelse av meg. Jeg flytter ut herfra!
-Du må ikke ta det sånn… forsøker han seg. Jeg snur ryggen til og går inn på rommet mitt igjen.
-Dessuten så trenger du ikke å skru av og på noe strøm for fremtiden, siden jeg i de to månedene jeg har oppsigelsestid vil sitte hjemme her og lese!
Det siste var en bløff. Jeg fikser ikke å lese fag på hybelen. Allerede på videregående måtte jeg sette meg på biblioteket for å få lest pensum. Andre typer bøker var ikke noe problem. Det gjaldt kun fag. Jeg setter på Raga Rockers.
Jeg kommer fra alle kanter
Jeg bor hvorsomhelst
Jeg snakker med hunder og katter
Jeg forlanger ingenting
Jeg holder til over alt
Jeg spiser hvasomhelst
Uler mot månen når jeg er ensom
Uler mot månen når jeg er ensom
Så er det å gå på hybeljakt igjen. Litt trasig siden jeg så smått hadde funnet meg til rette. Jeg var på hils med folkene i butikken rett over gaten. jeg hadde en felespillende nabo som faktisk kunne håndtere instrumentet sitt og jeg hadde kort vei til nær sagt alt. Studentsenteret, Garage, Hulen, forelesninger og kollokvier.
De følgende dagene blir merkelige. Maten min i felleskjøleskapet som til nå har fått stå i fred blir småspist og smådrukket av. Det oppstår helt uforklarlige strømbrudd, som om noen skrur ut og skrur inn igjen en sikring. Dessuten å øker intensiteten på de gule lappene. «Din tur til å vaske trappene!», «Husk å vaske steikepannen skikkelig når du har brukt den!», «Tørk av badegulvet når du har dusjet!»
Jeg bestemmer meg for å ta i bruk alle midler for å skaffe meg en annen plass å bo i en fart.
min første hybel i oslo var litt utenfor sentrum og seks kvadratmeter stor. i huset fantes tre dusjer og tre toaletter, delt på noe mellom tyve og tredve mennesker. og én vaskemaskin.
(på kjøkkenet var alle varer så åpenbart fritt vilt at jeg slo meg til ro med å leve uten kjøleskap/komfyr og heller fikk inn en mikrobølgeovn på det lille rommet mitt.)
da jeg hadde bodd der én uke ble den ene dusjen stengt på grunn av ødelagt (råttent) gulv. den forble stengt resten av tiden jeg var der. to dusjer, altså. i den ene sto det et par potteplanter som råtnet stillferdig, men ikke umerkelig, fra dag til dag. i begge to var vannet iskaldt med mindre man var på plass omtrent klokken fem om morgenen, og selv da ble man gjerne møtt av gule dammer og kjønnshår på gulvet.
to av toalettene ble stengt. det tredje, som forble åpent,hadde ingen nøkkel.
en dør kom opp foran vaskemaskinen, for å hindre folk som ikke bodde der fra å bruke den – men ingen ga meg nøkkel til døren!
og på de seks kvadratmeterne fikk jeg heller ikke være i fred. andre beboere banket på støtt, oftest menn i varierende alder, stakk hodet inn og hadde faktisk ingenting å meddele i det hele tatt – de var, vel, av utenlandsk opprinnelse, de fleste av dem, og de syntes det var fryktelig rart at en jente bodde alene og de ville gjerne inn på rommet mitt.
så… etter et halvt år flyttet jeg til en annen hybel.
det var der jeg møtte kakerlakkene. :p
O glade studenttid.
Tror det finnes like mange slike historier som din og min som det finnes mennesker med cand-mag eller bachelor. Det som irriterte meg mest er at min gamle far som har bodd i samme huset i 60 år (til og med når han var i militæret…) maste om at «dette er jo en erfaring, om 20 år vil du le og kose deg med tanken på dette..
Og det som svir aller mest er at han hadde rett.
Re: O glade studenttid.
I luv ur grønsj.