et sukk og en “call for votes” på en måte…

Sitter med gamle problematiske kasseoppgjør. Butikkene har gitt dem opp. Regnskapsavdelingen har gitt dem opp. Nå er de mine.. jeg har funnet ut at jeg må stille systemklokken hos meg selv tilbake til den datoen da salgene ble foretatt. I dag har jeg levd i begynnelen av November 2004. En tid der jeg vet så altfor godt at jeg ikke var på jobb, og likefult så ser jeg på datoen på mmaskinen min at jeg er der. Det er litt surrealistisk det hele, og jeg irriterer meg over at dette faktisk går inn på meg. Det er absurd, det er bare en dato som tilbaestilles, men likevel skvetter jeg litt inni meg hver gang synet sveiper over systemdato. Jeg begynner å tenke, hva gjorde jeg, hvor satt jeg, hvor var jeg. Og et snev av avmaktsfølelsen og frustrasjonen fra de dagene legger en klam hånd rundt hjerteroten.

Jeg vurderer forøvrig alvorlig å ta bloggen min solo. D.v.s ut av livejournal og på et eget hotell. Det blir litt arbeid, men kanskje verd det? Og så har jeg en unskyldning for å lære meg CSS.. Dessuten så kan jeg legge Grønsj 1991 føljetongen min ut i en egen meny. Det er ikke mindre en tre nye avsnitt under produksjon. Det er et godt tegn for meg personlig, men muligens ikke for dere tre som leser bloggen min jevnlig. (ja, jeg fisker etter kommentarer her. Skal jeg fortsette å poste føljetongen eller skal jeg legge den i skrivebordsskuffen sammen med de andre tingene?)