Etter at Inga hadde dratt sin vei og Jostein hadde bevist sin impotens som lavtrykk var det på tide å få lappet sammen min barrière mot verden generelt og nysgjerrige turgåere spesielt.
Pappa som for tiden griper enhver sjanse til å komme seg ut fra sin egen stue begjærlig tok seg faktisk fri halve fredagen for å ha arbeidslys, siden jeg hadde en del søndager avspasering til gode kostet det meg ikke en kalori å gjøre likedan. Vi fikk støpt de sprukne fundamenter på ny. Denne gang med en mer hensiktsmessig plassering av stolpesko og C35 istedet for C25
Mens frimureriet vårt tørket gikk vi løs på lønnetreet i hjørnet. Det er strengt tatt litt seint å beskjære lønn i Januar, men jeg tok sjansen. Tanken var god og gjennomføringen likeså. Gamlefar klatret rund som en apekatt og skar i vei med vedsagen min. Det viste seg at jeg ikke hadde tenkt godt nok igjennom prosjektet, for da vi var ferdige var min lille tomt fullstendig dekket med greiner og kvister. Videre arbeid var derfor utelukket før vi fikk gjort noe med alt kappet. Det er nærliggende å si at jeg fikk min lønn på jorden. hø hø…
Lørdag og søndag gikk med på å få store greiner ned i håndterbare størrelser. Brun bossdunk ble fylt til randen og en kvart favn med potensiell opptenningsved ble stablet opp. Fremdeles var det nesten umulig å se at det hadde minket i bunken. *sukk*
På søndag ble de brune dunkene til opphavet og svigers også fylt til randen.
Det er observert spirende krokus og andre ikke fult så ønskede spirer (jævvla Elytrigia repens).
Vi er i midten av januar og det begynner å bli vår. Noe er alvorlig feil, men akkurat denne helgen var det bare å glede seg over sol, 10 grader pluss og spirende krokus.