Noen ganger skjønner jeg ikke hva som foregår i hodene til folk. Selv om de sosiale antenene mine har hatt litt dårlige motakerfohold i det siste så har de ihvertfall virket glimtvis. Jeg har likevel blitt mer og mer oppmerksom på hvor mange det er som er på en helt annen kanal.
På Fredag var det julebord på jobben til fruen. Maten var god, alkoholen var gratis og underholdningen hylende morsom. Om noe skulle trekke ned så var det mannen med musikken som umiddlebart ble døpt Waldemar Hoff av oss som var unge nok til å skjønne Espen Eckbo referansen. Jeg hadde det særdeles koselig. Likevel var det flere ganger folk som åpenbart mente at dette var en glimrende anledning til å kondolere med mamma. For å være slem så virket det rett og slett som om de hadde drukket seg til mot. Når jeg har det hyggelig, har noe godt i glasset og for en gangs skyld klarer å smile og le så liker jeg ikke å bli minnet på dødsfall og triste greier. Kan det være så vanskelig å forstå?
Om det var et resultat av dette eller om det hadde kommet uansett vet jeg ikke, men jeg hadde mareritt om natten. Jeg står nede i gården og lemper ved. Mamma står i kjøkkenvinduet og roper meg opp for å spise biff, men jeg klarer ikke å rikke meg. Jeg er tvunget til å stå og lempe vedpinner til jeg er ferdig og haugen som skal stables bare vokser og vokser.
Pappa hadde fått et brev her for en uke siden. Et eller annet trøndelagfirma hadde sendt en tjukk konvolutt med gilde brosjyrer av glanset papir.
Tema: Gravstøtter.
Med i konvolutten lå et brev som lød omtrent slik:
«Da det har kommet oss for øre at det nylig har vært dødsfall i Deres nærmeste familie vil vi gjerne gjøre dem oppmerksom på våre produkter. Vi har norges rimeligste priser og leverer over hel landet.
På deres gravlund xxx har vi levert steinene til…» osv.
Under var det ramset opp noen sider med navn og dødsdatoer…
Jeg begynte å le. Dette er skikkelig morbid, og det var nesten noe «skjult kamera» eller «komedie fra begravelsesbyråbransjen»-aktig over det hele. Pappa var ganske ulykkelig.
Mangler de bare antenner eller er de beint ut kyniske?
Åh, det er så ufattelig tåpelig. Jeg tror det er ren og skjær kynisme som ligger bak. Vet ikke med dere, men flere venninner og vennepar av meg har blitt kontaktet av Krybbedødforeningen få dager etter at de har kommet hjem med nyfødt baby. Det er temmelig sleipt det og, spør du meg. Æsj, jeg blir skikkelig provosert av slik oppsøkende markedsføring/salg (det er jo det det egentlig er).
Enig
Sånn oppsøkende markedsføring er rett og slett smakløst. Hadde Krybbedødforeningen ringt meg, hadde jeg fått et hysterisk skjelle-ut-personen-i-andre-enden-anfall. Det går bare ikke an.
Han der Waldemar Hoff, han var vel ikke jærbu, litt stutt og hadde en sabla fin trekkspill-lyd på synthen sin vel? Han jeg tenker på spilte i bestekompisen min sitt bryllup, han var helt hysterlig (ufrivillig) morsom. Ikke kunne han tekstene heller, han bar mumlet og fant på litt underveis. Vi koste oss storveies.
Re: Enig
Han var definitivt østeuropeer. hadde nok dette som en sidejobb mens lugaren hans på danskebåten ble reingjort…