Jeg liker sammenhenger. Noter som henger sammen og danner en helhet kjennes som musikk. Kanskje grunnen til at såkalt «ny» musikk aldri helt har vært min greie er at jeg ikke klarer å se sammenhengen mellom tonene i den?
En kortstokk består av minst tre sammenhenger. Det er to farger, fire symboler og en helhet på 52 kort.
Noen ganger så ser jeg sammenhenger som er en del av en helhet og tror jeg ser helheten. Jeg ser hele kløverrekken på tretten kort og tror jeg ser hele kortstoken. Men det er en sammenheng på 39 kort jeg ikke ser.
I dag her jeg sett en helhet. Jg trodde jeg hadde sett helheten, men jeg så bare et lite sett med sammenhenger.
Slike oppdagelser er både gode og vonde. De er gode fordi fakta alltid er bedre en fantasi. Fakta kan en forholde seg til og ta hensyn til om man ønsker.
Slike oppdagelser er vonde fordi ens egen utilstrekkelighet blir avslørt, stolthet blir såret, og du ser at valgene du har gjort ikke var basert på fakta men på fantasi.
Valg gjort på bakrunn av fantasier er ikke nødvendigvis gale, men de er ikke alltid riktige heller. Valg gjort med bakrunn i fakta vil altid være subjektivt riktige.
Men viktigst av alt: Det er forbasket irriternde å ha bli ført bak lyset!