Det er noen timer til helg. Poden skal overnatte hos søskenbarna sine i helgen. Fruen og meg har huset for oss selv.
Menyen er noe uavklart. Vi klarer ikke å bestemme oss om vi skal benytte anledningen til å lage noe skikkelig mat som tar lang tid å få i stand. Eller noe enkelt som vi ikke har hatt på lenge. Valgets kvaler
grønsj – Bakrus
Jeg våkner på gulvet til Stoffa. Munnen er knusktørr og jeg karrer meg bort til vasken i hjørnet. Vrir omm kranen. Vannet kommer først i små agressive støt som føles som eksplosjoner. Det suser og dunker i rørene. Jeg lar vannet renne litt før jeg former hendene til en kopp og lepjer i meg. Rørene i huset er gamle og får vannet til å smake jern, men vannet er kaldt. Jeg knir det kalle vannet i ansiktet og kjenner at jeg svimler. Støtter meg til veggen og prøver å tenke klart. Magen streiker vilt på å få kaldt vann i seg i tom tilstand. Sildringen fra kranen får andre behov til å melde seg og jeg tusler ut på dassen og slår lens. Hodet verker og dunker. Magen vrir og vrenger på seg. Jeg trenger frisk luft.
Ute i nøstegaten blir jeg stående en stund for å orientere meg. Jeg har ennå ikke funnet ut av himmelretningene her i byen og må i de fleste tilfeller ta utgangspunkt i Torgalmenningen for å finne frem.
jeg rusler i retning Jonsvolsgaten. Og opp imot Engen. Sitter en stund på en benk utenfor Teateret. Dype åndedrag hjelper litt, men kroppen krever mat. Hodet og magen protesterer men gir seg tilsutt mot overmakten. I min tilstand vil jeg aldri komme meg hverken hjem eller ennå mindre opp til en av studentkantinene på Stidentsentret eller Sydneshaugen. Cafe Opera ligger på andre siden av gaten. Det plinger en bjelle, Jeg har hørt om Opera. Husker bare ikke om det var godt eller dårlig. Jeg manner meg opp og rusler inn.
Lokalet er nesten tomt. Bakerst i lokalet sitter to menn med opphav litt sør for europa og spiller Sjakk. Bak disken står en rar fyr. Han er rundt førti, kroppsform som en snømann og med lusekofte og skjerf Han plirer mot meg bak runde studenbriller.
«Mat» sier jeg. Har du mat?
Han smiler med et smil som viser at han har sett alt før og har løsningen på det meste. Du lyt ta deg ei tallirk suppa. sier han. Me brød te!
Jeg nikker til forslaget, setter meg ved et bord og blar i Klassekampen som ligger i vinduet.
Suppen kommer etter et kvarter og det går opp for meg at den ikke står på menyen men er spesiallaget kun til meg. JeG noterer meg bak øret at jeg skal besøke Opera oftere. Suppe-kompromisset mellom mage og kropp gir meg mot til å hive meg på en kaffe. Du lyt ta deg ein dobbel espresso, sier mannen bak disken og igjen velger jeg å lytte til hans gode og velmenende råd. Hode, kropp og mage har igjen opptatt sammarbeidet og jeg betaler for gildet. Velkommen att! hører jeg bak meg når jeg rusler oppover mot Høyden for å legge meg i min egen, leide sovesofa. Før jeg sovner hører jeg naboen innefor veggen øver på fiolin. Lurer på hvem han er. Fele kan han ihvertfall spille.