Dette er forsøket på en fortsettelse av bloggen fra 26. Juli 2004 «grønsj». Jeg forlater 3.personsformen etter påtrykk fra verdenen utenfor min.
Det er August 1991. Bergen viser seg fra en av sine bedre sider, det skjer ting i Moskva, men jeg får det ikke med meg. Jeg er på studia for å handle fagbøker. Jeg står i kø. Jeg skal ta ex-phil og metode. Jeg har en vag ide om hva ex-phil er men ingen begreper om hva samfunnsvitenskaplig metodeprøve eller metode er for noe. Dette kan jeg ikke fortelle noen. For en som har reist fra familie, venner og kjæreste for å klare meg som student er det utenkelig å innrømme at jeg ikke har den fjernste anelse om hva jeg har begitt meg ut på. Desuten tror jeg sterkt på at lykken står den kjekke bi. Bare jeg går i gang vil alt orde seg.
JEg bor hos noen venner fra Kongsgaard som flyttet til Bergen året før meg. Jeg ligger på en madrass på gulvet på stuen deres. Beate var en engel og hentet meg på «kystveien» når den la til på nøstekaien kl 0540. De sier at madrassen på gulvet er min til jeg har funnet meg et egnet bosted. Jentene vet ikke det beste de kan gjøre for meg og jeg forsøker å kompensere for dette etter fattig evne. Jeg handler vin og lager middag.
Vi går på Hulen, Vi går på jazzklubben. Jentene viser meg Bergen. Jeg følger med rundt slik som måker følger danskebåten.
På slutten av første uken min i Bergen så søker jeg opp Stoffa som også gikk på Kongsgaard året før. Behovet for maskulint selskap ble for påtrengende. Han har lagt seg til med fullskjegg, pipe og alpehue. På de fleste andre ville det vært latterlig og pretensiøst. På stoffa virker det bare naturlig. Han er en posør og både liker og kler rollen. Han bor i noe som for alle andre en ham ser ut som et lagerskur på nøstet. I etasjen under er det en bruktsjappe som har spesialisert seg på radio og TV. Stoffa har kjøpt seg to Lenestoler på Fretex, Årgang 1960 eller deromkring. De er gode å drikke øl i.
Alle var sikre på at stoffa kom til å studere historie når han reiste til Bergen. I stedet har han slått seg på Engelsk, og fransk. Kan du ikke lese Bordieu på fransk kan du la det være sier Stoffa. Jeg later om jeg aner hvem Bordieu er.
De tingene vi har til felles er at vi begge gikk på kongsgaard og at begge har reist ifra kjærester. Det er også alt vi trenger akkurat nå. Gamle lærere får gjennomgå etterhvert som Hansa’s «1991» går unna. Vi hører på «out of time» med REM. Vi er begge enige om at den plata kommer til å overleve. Den kommer til å lyse ut av mørket som pleier å omgi geniforklarte plater når det er gått ti år. Jeg blar igjennom platene hans og finner frem achtung baby av U2 og setter den på. Stoffa nikker og lukker øynene. Plutselig reiser han seg og forsvinner inn i et skap. Han kommer ut igjen med en helflaske Lorg Calvert og to melkeglass som han fyller opp. Vi drikker og lytter. Når «love is Blindness» kommer sitter begge med tomme glass og tårene rennende.
Love is drowning
In a deep well
All the secrets
And no one to tell
Take the money
Honey
Blindness
Love is blindness
I don’t want to see
Won’t you wrap the night
Around me
Oh my love
Blindness
Love is blindness